Det offentlige utvalget på genteknologiområdet ble nedsatt av Kongen i statsråd 13. november 2020.
Genteknologi er i rask utvikling
Etter IT-bølgen de siste tiårene, omtaler nå stadig flere genteknologi som den neste dominerende teknologien. Med CRISPR, en «gensaks» isolert fra bakterier, kan nær sagt alle organismer genmodifiseres. Endringene i arvematerialet kan spenne fra de helt minimale, kalt genredigering, til at forskerne tilfører en organisme mange nye gener. Uønskede gener kan slås av for å forbedre bestemte egenskaper. Teknologien er både rimelig, lett tilgjengelig og enklere i bruk enn tidligere.
Det er også blitt mulig å konstruere arvemateriale fra grunnen av i laboratoriet (syntetisk biologi). Ved genetisk design av bakterier, gjærceller og alger, kan man få helt nye produksjonsplattformer for blant annet biodrivstoff, kjemikalier og mer miljøvennlige, nedbrytbare produkter.
Oppdatere kunnskapsgrunnlaget
Klima- og miljødepartementet og Regjeringen har som hovedbegrunnelse for opprettelsen av utvalget pekt på at vi trenger et oppdatert kunnskapsgrunnlag på genteknologiområdet. Dette skal gi et godt grunnlag for videre politikkutforming. NOU-en vil bidra til å legge til rette for brede diskusjoner om genteknologi på tvers av fagdisipliner og samfunnsområder. Utvalget skal drøfte og belyse risikobilder, etiske dilemmaer og veivalg.
Vurdere lovverket
Utvalget skal også vurdere om lovverket bør justeres for å sikre at den teknologiske utviklingen kommer samfunnet til gode, uten skade på helse og miljø.
Departementer og direktorater har stilt et fagsekretariat til disposisjon for utvalget. KLD leder sekretariatet, men det er underlagt utvalget og arbeider uavhengig. Departementene har ikke instruksjonsmyndighet. Fristen for utvalgets arbeid er 1. juni 2023.